GINAHUSET

Det ble ikke plass til HELE huset på forrige innlegg, men her er det. Det er 10 sengeplasser på loftet, i tilfelle jeg får besøk....

GINAHUSET

I to døgn har vi bodd i GINAHUSET. Det er et over 100 år gammelt feriehus som vi har leid mens huset vårt blir restaurert etter brannen for en måned siden. En måneds tilværelse hos en kjekk onkel er over, og det lille vi har, er pakket ut av plastvesker og inn i skap. Det ble ikke akkurat fullt. Jeg har tatt bolig rundt et digert spisebord, der vi har rigget oss til med to bærbare, en symaskin, en bunke papirer, en boks trådsneller, et strikketøy, en termos med kaffe, noen nye Anna-Ka-mønstere, en kurv med strikkepinner, et par-tre bøker, en lærerkalender, en mobiltelefon og en halvspist banan. Har jeg ikke det jeg trenger? Litt rart er det at Benedicte Adrian og hennes familie har sittet og spist ved dette bordet og ligget i sengene på loftet. Det fikk meg til å tenke på Gullhår og de tre bjørnene uten sammenligning for øvrig. Det er litt kaldt i huset. Solen varmer ikke lenger. Den henger meget lavt om dagen, og det er like før den forlater oss. Jeg fikk likevel noen fine bilder av huset og utsikten da jeg listet meg ut med kamera i dag morges.

UM Å BERA

UM Å BERA

Skapte er vi te bera,
og lette børene for kvarandre.
Til fånyttes lever ingen. -

Men våre eigne bører
skal vi bera åleine.

Stor og verdfull er sorgi
som ikkje kan delast av andre.
Men fatigsleg, liti og arm
er den glede
som du vil ha åleine:

Hjelpeslaus er den
som ikkje har nokon å hjelpe,
og vera god mot.

Lik tre utan sevjestraumtur
kast han inn - - .

Den mannen bær tyngste børi
som ingen ting har å bera.
Jan Magnus Bruheim

BURSDAG

Jeg har vært i bursdag! Bordet var dekket til fest, med lys og vakre blomster. I løpet av kvelden fikk vi vite at Lene Aleksandra hadde vunnet Skal vi danse, og vi havnet ut i en lang diskusjon om silikon i pupper og lepper. Slikt blir det mye latter av...

OMFALOS

Denne flotte skulpturen er laget av kunstneren og bodømannen Harald Bodøgaard. Den står like utenfor Bodø kulturhus. Skulpturen bærer navnet OMFALOS.

LAPPEDILLA

Når man besøker Bodø en torsdags kveld, hender det av og til at det er nattåpent i byen. Slik var det ikke denne torsdagen i november. Etter et deilig lutefiskmåltid på Bryggekaia, ble jeg skikkelig modig og sendte en sms til Hanne på Lappedilla. Som den gode venninne hun er, åpnet hun butikken for meg og Lydia kl. 22 om kvelden. Og jeg kjøpte og kjøpte...Mønstere, stoffer, vliselin, glidelås i metervis og alt det andre jeg hadde lyst på (nesten alt ihvertfall). Det er alltid inspirerende å treffe Hanne. Takk skal du ha!

KOR ARTI'

Endelig kom jeg meg på kurs! Arenaen var Bodø kulturhus og kurset var "Kor Arti' 12". Tenk å få lov til å synge en hel dag og til og med få betaling for det! Jeg har brukt "Kor Arti'" i mange år, og kan etter hvert de aller fleste sangene. Sammen med "ny" kollega traff jeg "gammel" kollega fra Saltvern skole. Ingrid Almås og tre kjekke menn fra Norsk Kulturskoleråd ledet oss gjennom en flott og inspirerende dag. Takk skal dere ha! Vi lover å lære bort hver eneste sang!

JEG FANT, JEG FANT.. hva fant du nå, da?

Jeg fant to stoler fra Regine Normanns (forfatterens) hjem, jeg fant en negerdukke, og et par broderte duker etter min mors farmor. Det var arv fra min mors ugifte tante som i hele sitt yrkesaktive liv arbeidet på Amerikabåtene, først på Stavangerfjord, senere på Sagafjord. Hun hadde leilighet i Theresegate i Oslo og hytte i Hadsel. Det finnes mye rart etter henne i mitt hus. Jeg husker godt de gangene hun kom hjem på ferie med et kilo Sweet Mint (tyggis) og Juici Fruit i baggasjen. Dette ble plassert øverst i skapet på soverommet, selvsagt for at ikke jeg skulle få tak i det. Hun hadde alltid med en kjole, ei dukke eller kjoletøy i speilfløyel eller taft. Vi fikk så mye fint, at...

JEG FANT, JEG FANT.. hva fant du nå, da?

Jeg fant min fars gamle lensmannslue og bandolær, jeg fant min mors svennebrev og skilt fra frisørsalongen. Jeg vokste nemlig opp i en hårdunge. Det første leveåret mitt hadde vi hushjelp. Senere ble jeg plassert i en krå i salongen med lekene mine rundt meg, og det var der jeg lærte å sitte i ro! Siden har jeg sittet og sittet!! Det hendte jeg sto på trappa og ba kundene om å gå. Jeg ville nemlig at mamma skulle være oppe i kjøkkenet, slik andre mødre var på 50-tallet. En gang kom selveste ordføreren for å klippe seg. Da rettet jeg frem hånden og ba om "krone". Jeg hadde jo sett at mamma fikk penger av kundene. Jeg har funnet krølltanga (ikke elektrisk!), en klippemaskin og prislisten. Det kostet 2,50 kr for en hårklipp! Festlig....

JEG FANT, JEG FANT.. hva fant du nå, da?

Askeladden fant en blei, en vidjespenne, et bukkehorn osv... Jeg fant en babykjole, et par sko str. 22 (rart å tenke på at damen som er 170 cm på strømpelesten, har vært inni der), jeg fant mange morsomme vesker, en pyntegjenstand i form av en sko, en julefugl etter min mormor. en rosa underbukse med flosset innside. Jeg fant så vanvittig mye mer. Jeg fant gamle skolebøker, gamle barnebøker, årganger med billedbladet NÅ, gamle matter, gammelt julepapir og mer til. Her er bildene..

DEN NYE NABOEN

Jeg får ny nabo. Det er Mannen fra havet. Han har utstyret sitt i orden. Turister valfarter dit hele året for å bivåne det hele, og jeg pleier å si at det blir "nedtur" å komme hjem. Akk, ja! Han er flott, denne mannen, han står fjellstøtt og kommer ikke etter deg, uansett hvor sakte eller fort du løper....

STRIKKEKAFE

Jippi! I dag klokken 18 er det strikkekafe med kaffe, vafler, skravling og strikketøy!

SJOKOLADE

I dag har noen tømt kvisten, og jeg måtte gå gjennom alt som var der. Jeg kommer til å bruke fotoapparatet flittig før jeg kaster noe som helst. Har noen av våre barn sett ei gammel, rosa underbukse med flosset innside? Det kan jo bli et artig bilde med denne buksa str. 6 år sammenlignet med en av typen string str. 44. Jeg fant mye interessant, deriblant en håndskrevet sangbok fra tiden 1940 - 1945. Det var mye "snørr og tårer" i den boka og her er en riktig søt sang om sjokolade:

"Alle mine ønsker, kjære deg, strødde jeg som gaver på din veg,
men hvis sjokolade du vil ha, da kan jeg bare svare:

Kjære skatt, du unge du glade, hva skal du vel med sjokolade?
Tusen fold søtere er du, min egen elskede enn den.
Dine kyss er som marsipanen, yndig hyllet i cellofanen,
den vil jeg ha til dessert - du - hvis du har noen igjen.
Du er krem de la creme sjokolade i hver søt liten stund,
som en jordbærkonfekt søt og rund, slik er din yndige mund.
Kjære skatt, du unge du glade, hva skal du vel med sjokolade?
Tusen fold søtere er du, min egen elskede - enn den.

NORSK QUILTEFORBUND

BALLBAND DISHCLOTH

Jeg har inngen kopptuer lenger, men jeg har garn. Da jeg fant denne oppskriften på nettet, gikk jeg igang, og nå har jeg strikket noen stykker. Fant ut at det kunne bli smågaver til folk som har alt. Jeg la opp 45 masker og strikket 12 rader "mursteiner" oppover. Mønsteret er slik at man strikker 4 masker rett, så tar man løs av en maske i kontrastfargen, strikker 5 masker rett og tar neste løs av osv. Man drar med seg den masken i kontrastfargen uten å strikke den, og da strikker man altså bare med en farge om gangen (i tilfelle du spør, BirtH). Det er først en omgang rett med brunt, så en omgang rett med hvitt, så rett tilbake med hvitt, så en omgang vrangt med hvitt og så en omgang rett med hvitt. Deretter 2 omganger glattstrikk med kontrastfargen. Neste omgang begynner med 1 maske hvitt, så en brune løs av, deretter 5 masker hvitt osv.....

DAGEN I DAG

Dagen i dag var en nydelig dag. Den var min.... Først kastet jeg siste rest av gammel og sotete garderobe, var et par timer på jobb, og så besøkte jeg min gamle far på sykehjemmet. Han har Alzheimer og er i ferd med å miste språket, men overskriftene i avisen leser han fortsatt. I morgen er det ett år siden hans kone og min mor gikk bort og det er tid for ettertanke. Jeg velger å se på morgendagen som en dag med nye muligheter. I ettermiddag vandret jeg litt rundt med kamera og fanget enda en gang en vakker solnedgang.

TING JEG HAR LAGET EN GANG

Når man opplever en brann, er det mye man mister, men heldigvis noe man berger, enten fordi det befinner seg et annet sted, eller fordi man har flaks. Her er noe av det jeg har laget for riktig lenge siden eller nettopp.

SYNG MED OSS

SYNG MED OSS på KAFFEKROKEN ble en stor suksess. Et førtitalls sangere møtte opp, deriblant basser og tenorer fra Korforeningen VARDEN. Damene på kjøkkenet sto for kaffe- og kakeservering, og de solgte årer. Organisten vår var kapellmester og Marion og jeg var forsangere. Vi hadde med oss gamle klassikere og en del nyere sanger fra "Kor Arti'" (Norsk Kulturskoleråd). Marions mor leste dikt med god innlevelse. Vi fikk gode tilbakemeldinger i Bladet Vesterålen og merket oss at journalisten sang med. Suksessen vil bli gjentatt!

ALLEHELGENSDAG

I dag var jeg invitert til kirken for å minnes de av våre kjære som har gått bort. I november i fjor døde min mor helt plutselig. Navnene ble lest opp, og vi tente lys. Det ble en fin kveldsstund.

SOLNEDGANG

Det er i alle fall vakkert når solen går ned. I slutten av november starter mørketiden, og solen blir borte til 13. januar. Det gjelder å nyte de få solstrålene vi har igjen. Vi må vel regne med noen flere høststormer.
Jeg har lyst til å dele med dere et dikt av Arvid Hanssen:

I dag kjem det kanskje
så mjuk en vijnn.
Åppne du døra di?
Slæpp du han ijnn?

I dag kjem det kanskje
så mjuk ei hainn.
Lar du ho stryke dæ?
No mens ho kainn.

DEN SISTE DAGEN I OKTOBER

Den siste dagen i oktober er lagt bak oss, og vi sier og skriver november. "Jeg vil male dagen blå.." synger vi i den danske sangen "Regnvejrsdag i november". Sangen er full av håp. Vi har hatt et par frostnetter, men naturen byr likevel på mange vakre farger. Jeg var tidlig ute med kamera i morges, og tok bilde av Lofotveggen med melis på toppene. Rognetrærne har enda mye bær, men ingen blad, tusenfryd blomstrer på plenen, Fucsia står like fin ved trappen, og jeg - jeg strikker, pytt - pytt med bandasje.